Har det nok litt for godt

Det gikk nylig opp for meg at jeg muligens har det litt for godt. Du skjønner... der er ting jeg kunne tenke meg å få gjort, mål jeg kunne tenke meg å nå´, problemet er bare at jeg har det så godt.
Jeg har kone.... som elsker meg, en nydelig datter på 3,5 måneder, tak over hodet og mat i kjøleskapet. (Ja, jeg eier værken taket eller kjøleskapet, men det er ikke noe problem, jeg er ikke så opptatt av ting.)
Jeg har venner som forstår meg, jeg har familie som støtter meg og nylig fikk jeg meg ny 37 tommers tv ( den eier jeg, så jeg er kanskje litt opptatt av ting..) så jeg kan se Columbo løse mordgåter i storformat.

Det er nemlig ikke så mange år siden at det å nå mine mål nesten var altoverskyggende for meg, jeg tenkte på drømmene mine dag og natt. Jeg sa til meg selv at "når drømmene oppfylles, da skal det bli flott å leve, det skal gjøre meg til den personen jeg egentlig er.

Heldigvis fikk jeg hjelp til å se at dette ikke var bra, at dette frarøvet meg øyeblikkets velsignelser og i tillegg gjorde meg til et dårlig medmenneske.

Men nå da...... nå sitter jeg her, drømmene har jeg fortsatt, men jeg "trenger" ikke at de går i oppfyldelse, jeg er ikke desperat, det står ikke om livet. Før var suksess en frukt av det å nå` målet, men nå... føler jeg at jeg har hatt suksess lenge og det, uten å ha nådd de fleste av mine mål. Suksess i kjærlighet, suksess i relasjoner, suksess i sjelefred osv.

Jeg får prøve å ta meg selv i nakken, det er nok den eneste muligheten jeg har.

På min gravstein skal det stå.....Han døde uten uoppfyldte drømmer.....